I Indonesia kan du finne så mange severdigheter. Noen av disse er svært spesielle. Vel en time fra Yogjakarta, langt vest på Java har Buddhistene bygget et vidunder av et tempel.

Det ligger like ved den lille byen Muntilan i Mageland distriktet. Selv om jeg har reist en god del rundt i verden, har jeg aldri sett maken. De første byggetrinnene på dette tempelet kan spores tilbake til ca. år fire til åtte hundre. Det sies å være ferdig bygget i ca. år 900. Tempelet Borobudur ble deretter glemt i lang tid, sannsynligvis pga et voldsomt jordskjelv. Omgivelsene var helt gjengrodd av regnskog da det ble gjenoppdaget i ca. 1910.

Teorien om et jordskjelv er sikkert ikke tatt ut av ingenting. Bare noen mil unna ligger fjellet Merapi. I 2012 var det et stort utbrudd der og hundrevis med landsbyer ble slettet med jorda. Jeg var selv i området og hva som skjedde der var skremmende. Varmen fra de flytende lavaen antente regnskogen, endret elveleier, utraderte veier og endret hele landskap. Det var kort sagt en stor naturkatastrofe.

Det sies at Merapi er det farligste fjellet og det farligste området i hele Indonesia, og det sier ikke lite. De aller fleste som bodde i omegn klarte å komme seg unna i tide, men ikke alle. Når det eneste du har å leve av er det lille huset ditt og buskapen din, drar ikke folk unna før de absolutt ikke ser noen annen utvei. Advarsler fra geologer og myndigheter hjelper ikke stort. Så det gikk som det gikk, mange mistet alt, flere av sine familiemedlemmer også.

På tross av at myndighetene har lovet mange ganger at de som har mistet det de hadde, skal få erstatning for det. Men, på de åtte årene som har gått, har det skjedd lite eller ingenting.

De gangene jeg har besøkt ulike muséer eller templer har det vært flott, men aldri noe i nærheten av dette. Det er så symmetrisk bygget, og av dimensjoner det er vanskelig å forestille seg. Trolig er det verdens største tempel. Det er mange som sikkert stikker innom for noen timer fordi det også er andre interessante ting å se. Jeg var der i en uke, og synes egentlig at det var i minste laget. På tross av at det enkelte dager var mange besøkende, var dette vel verdt hvert eneste minutt. Hvis du er bitte litt morgenfugl er soloppgangen rett og slett fasjonabel. Og, selvsagt er dette Buddhist tempelet på Unescos verdensarvliste.