Vi har vel alle sett det når vi har vært på reiser eller på ferier ett eller annet sted i verden? Mennesker som fra forskjellige land og kulturer finner hverandre. Noen ganger blir det bare  en hektisk flørt for noen dager. Andre ganger stikker det litt dypere.

Men det er mange hindringer som ved ettertanke kan få dem til å tenke seg om både en og to ganger før de knytter seg nærmere til hverandre. Avstander, økonomi, språk og formelle ting som visa og oppholdstillatelser for eksempel. Det er et mylder av lover og regler som kan ta pusten fra de fleste.

Kittiya og John Olav traff hverandre på jobb. Hun kom til Norge som gjesteforsker på nåværende Norsk Institutt for bioøkonomi i Ås. Hun og John Olav ble kjent der og ble etter hvert venner og snart trivdes de riktig godt med hverandre.  Da Kittiya reiste hjem til Thailand for å forberede sin disputas til doktorgrad i mikrobiologi, kom John Olav etter på ferie og besøk til hennes familie. De forlovet seg da. Senere giftet de seg i Thailand. Det var veldig hyggelig men også byråkratisk med masse papirer som skulle ordnes og oversettes, forteller de.

Nå har de fått lille Iselin på fem måneder og koser seg på uteplassen i hagen denne maidagen da jeg besøker dem på Pepperstad.

Det var ikke bare lett de første årene forteller Kittiya. Hun klarte seg bra på det norsk kurset som er obligatorisk for alle som søker om oppholdstillatelse i Norge. Men etter det? Hun forteller at hun gikk en runddans til alle mulige arbeidsplasser. Til slutt klaffet det heldigvis og hun fikk jobb på Extra her i Vestby.

En ting er å gå på et språk kurs, men det skal fungere i virkeligheten også. Det har sikkert hjulpet en god del for henne å være sammen med  kunder og kollegaer på jobb. I dag behersker hun norsk veldig bra. Nå gleder hun seg til å komme tilbake på jobb, forteller hun. Hun har hatt det fint hjemme, men hun har også savnet jobben og kollegaene. De ønsker å dele omsorgspermisjonen. Nå er det John Olavs tur til å være hjemme med Iselin. Han gleder seg også. Nylig har Kittiya fått innvilget Norsk Statsborgerskap, og hun har tatt førerkort og kjøpt sin egen bil.

Mange som vil bosette seg i Norge må være glad til om de får en jobb selv om den er  temmelig annerledes enn det de kanskje hadde tenkt seg og håpet på. Mye av løsningen ligger der sier Kittiya. Vi må godta det. Ja visst må de det, sier nok mange her til lands. Har du selv forsøkt å etablere deg i et annet land med et helt annet språk enn de du behersker sånn noenlunde? Med en helt annen kultur og hvor skepsisen til deg får deg til å fryse på ryggen?

Vi traff hverandre på butikken for et par måneder siden, redaktøren i Vestby Nytt og undertegnede. Din jævla svartskalle, hørte vi en ung og sint mann skrike. Han var tydeligvis ikke særlig fornøyd med ekspeditøren på posten. Han kom med en del andre grove utbrudd også. Vi var kanskje en fem eller seks kunder som hørte og så det. Felles for oss er vel at vi knapt kunne tro det vi var vitne til. Vi ble nok alt for overrasket og beklemt til å si noe som helst til ham. Dessuten var han uhyggelig aggressiv. Den unge jenta som hadde ekspedert ham ante nok ikke hva hun skulle si eller tro.

Jeg spør Kittiya om det, og hun bekrefter at det ikke er helt uvanlig at dette forekommer. Selv har jeg hørt og sett lignende episoder flere ganger både i Ås og i Vestby og jeg må innrømme at jeg synes det er veldig ubehagelig. Ikke minst fordi vi som nordmenn forventer å bli behandlet aldeles utmerket mens vi er på ferier i andre land. Det sies at vi er i verdenstoppen når det gjelder å reise. Mange steder blir vi behandlet som grever. Så burde vi vel vite bedre enn å oppføre oss så dårlig her hjemme?

Artikkelen er tidligere publisert i SommerMagasinet -21