Publisert i Vestby Nytt nr. 4, -21
Har du også vært på toppen av fjellet? Jeg ristet på hodet. Vi løp fra pappa som ingen ting. Mamma også. Det var et veddemål altså. De to guttene smilte stort. Vi vant. På toppen ventet vi litt, men de var så treige at vi løp ned igjen. Vi møtte dem, men da var de bare halvveis på tur opp.
De smilte litt sjenert nå. Hvorfor går du med den der forresten? De nikket mot stokken min. Jeg har vært i en bilulykke, sa jeg. Gjorde det vondt, spurte den minste av dem. Ja sa jeg, det gjorde veldig vondt, i hvert fall en stund etterpå. Hvor skjedde det da? På Bali, sa jeg. Vet dere hvor det er? De nikket begge to. Mamma og pappa har vært der, sa den eldste. De har bilder fra det også men det var før vi ble født. Hvor kommer du fra forresten? Fra Norge. Hvor er det? Langt nord i Europa, sa jeg. Når det er vinter er det altfor kaldt for meg. Bor det noen andre der da? Når det er så kaldt? Vi er nok mange pensjonister som reiser til varmere land når det er mange kuldegrader, sa jeg. Men de fl este må passe jobbene sine, skolene sine og sånn.
Hvor kaldt er det da? Som her tidlig på morgenen, eller i sjøen kanskje? Å nei sa jeg. Akkurat nå i februar er det som kaldest og da er det som inne i en fryseboks. Hva? Bor dere i en fryseboks? Det går vel ikke an? Neida. Men det er akkurat så kaldt som det utenfor husene våre med snø og is i massevis. Vi må kle oss med spesielle støvler, tykke jakker og bukser, og ikke minst tykke strømper. Enn inne da? Da varmer vi opp husene, sa jeg. Vi fyrer med ved eller med strøm. De så på hverandre og smilte litt og synes nok at jeg var litt rar. De grublet litt på det der med oppvarming av hus. Der vi satt og snakket sammen var det neste 40 varmegrader denne søndagen. Hvorfor er du her da? Er det bare fordi det er kaldt hjemme hos deg? Mest er det nok fordi jeg liker å reise, sa jeg. Og så er jeg litt nysgjerrig på hvordan dere har det, og hvordan dere bor. Selv om jeg har vært mye i Asia har jeg aldri vært her.
Vi kan godt spørre pappa om du kan bli med hjem til oss hvis du vil, så får du se hvordan vi har det. Tusen takk, sa jeg men jeg kom hit sammen med noen venner. De er også der oppe i fjellet enda, og nå venter jeg på at de skal komme ned igjen. Er de fra samme sted som du? Reiser dere sammen? Neida, vi traff hverandre for noen dager siden, men vi reiste hit ut akkurat i dag. De snakker bare engelsk, så da spurte de meg under frokosten om jeg ville være med hit ut.
Vi er her nesten hver søndag, sa den eldste av guttene. Først går vi sammen i kirka der vi bor, så får vi sitte på med noen venner. Etter det er det opp på fjellet før vi drar på stranda og bader. Til stranda kan vi gå, den er rett bak muren der. Jeg kikket dit bort, og der var det en lang mur sa langt jeg kunne se. Hvorfor er den der, spurte jeg? Det er fordi det noen ganger kommer høye bølger, sa de i kor. Uten muren ville fruktselgerne og vi andre bli vasket på havet, og det er det vel ingen som vil. Det er derfor vi reiser hit bare når det er fi nt vær. Dessuten sitter vi bakpå det åpne lasteplanet, og da er det jo ikke noen mor- somt hvis det blåser og regner. Vi er altfor mange til at det blir plass til alle inne i bilen
